Historie Blackjack

Siden spillet het 21 før det ble omdøpt til Blackjack, er det en utbredt oppfatning at det utviklet seg fra det franske spillet Vingt-et-un.

Blackjackens historie i Frankrike?

Vingt-et-un (fransk for 21) var et fransk (muligens spansk) kortspill som det er referert til i mange historiske dokumenter. Spillet utviklet seg mest sannsynlig fra enklere varianter kjent som Quinze (fransk for 15) eller det italienske spillet Sette e Mezzo (syv og et halvt).

Mest bemerkelsesverdig ble det referert til Vingt-et-un i Miguel de Cervantes 'bok (av Don Quixote-berømmelse) Novelas Ejemplares, der de to hovedpersonene var gamblers og juks å prøve å snakke kasinoer i Sevilla. Rinconete og Cortadillo spilte et spill som heter veintiuna (spansk for 21), hvor hovedmålet var å nå 21. Romanen beskrev også at esset ble verdsatt enten 1 eller 11, og det er derfor de fleste historikere anser veintiuna for å være blackjacker åndelig forgjenger.

Andre eksperter anser det å stamme fra fransk kortspill Chemin de Fer (fransk Ferme) som var ganske populær i franske kasinoer i det XVIII århundre. Noen tror det blackjack stammer fra det gamle Roma hvor romerne spilte et lignende spill med treklosser. Romerne var beryktede spillere, men på grunn av mangel på bevis som stammer fra den tiden, kan denne teorien ikke bekreftes.

Den ekstraordinære oppgangen til Vingt-Et-Un

Siden introduksjonen til franske kasinoer på 1700-tallet ble Vingt-et-un utrolig populær, sannsynligvis på grunn av det faktum at i motsetning til roulette, stolte den på dyktighet snarere enn hell.

Dette tillot mange dyktige spillere å sitte ved bord og faktisk vinne litt penger, og ofte beseire kasinoet. På bare kort tid ble Vingt-et-un-bord over hele Frankrike oversvømmet med spillere som ikke elsket mer enn å spille en hånd eller to på spillet hver dag.

I begynnelsen hadde spillerne muligheten til å enten slå eller stå, noe som ga dem følelsen av å være i kontroll. Etter å ha dominert Europa i årevis, tok det nye spennende kasinospillet vei til Amerika på 1800-tallet. De første legaliserte spillene i Amerika dukket opp i begynnelsen av XIX århundre i New Orleans, og derfra fant 21 veien over hele landet.

Vingt-et-un var populær i Amerika allerede før den første legaliserte casinospill ankom stedet i 1820. På begynnelsen av 1800-tallet banket Eleanore Dumont og delte ut 21 til alle interesserte i Nevada City. Hun var ganske dyktig i spillet, men tegnet en rekke spillere og juksere. Siden spillet ikke var lovlig, var det ikke mye penger å tjene.

Mer enn et århundre senere begynte kasinoer over hele landet å tilby en lukrativ utbetaling for hender med spar ess og blackjack – denne populære innsatsen ble kalt blackjack og over tid ble navnet fanget, og erstattet 21.

Den blomstrende populariteten og korttellingen

Blackjack ble en massiv hit siden det ble legalisert i Nevada i 1931. Med økende antall casinospill Med introduksjonen av Blackjack besøkte flere folk kasinoene. Tap rulett Spillerne endret kurs og prøvde lykken med Blackjack. Etter hvert som det ble lovlig, var det selvfølgelig behov for et etablert sett med regler og standarder som ville beskytte både spillere og kasinoer. Siden det var avhengig av ferdigheter snarere enn flaks, har spillerne prøvd å finne forskjellige måter å slå kasinoet på. De prøvde ut en rekke mer eller mindre vellykkede systemer som førte til fødselen av korttelling på 1960-tallet.

Før korttelling tok kasinoer med storm på 60-tallet, var det mange blackjack spillere som ble utestengt fra mange kasinoer fordi de fikk enorme gevinster hver gang de satt på et bord.

Jess Marcum og de fire rytterne (Cantey, Maisel, McDermott og Baldwin) utslettet en rekke kasinoer med sine ferdigheter, og sistnevnte skrev en bok i 1957 med tittelen «Playing Blackjack to Win». Dette var publikums første innblikk i korttellingens verden, som snart ville bli en hit.

I 1962 ga faren til korttelling Edward Thorpe ut boken Beat the Dealer, som fremdeles regnes som den hellige gral for kortteller. Thorpe var en matematiker som utviklet et såkalt 'ti-count system' ved å bruke tidlige datamaskiner for å spore kortene ved bordet og få en fordel i forhold til kasinoet.

Teorien hans viste seg å fungere godt i praksis. Systemet krevde litt mental gymnastikk - spillerne måtte huske to tall (16 og 36) som representerte tiere og de andre kortene i kortstokken. Etter hvert som kortene gikk ut, skulle spillerne dele de resterende 'andre' kortene med 10-tallet, også kjent som 'Thorp's Ratio' eller spillerens fordel.

På dette tidspunktet økte spillerne sine spill og vant vanligvis mye. Dette var tilbake i dagene, men da blackjack bordene brukte et enkelt dekk. For å gjøre ting vanskeligere for korttellere, bruker kasinoer i dag 6-8 kortstokker, så Thorps system vil være ganske vanskelig å bruke. Likevel la den grunnlaget for moderne korttelling.

Korttelling på brann

Etter at Thorps bok kom ut, gikk kasinoene redde. Kortdiskene var ved hvert bord, så kasinoene begynte å gjøre endringer og introduserte flere kortstokker til bordene. Etter en stund skjønte de imidlertid at korttellingens mani brakte dem flere og flere kunder, noe som økte fortjenesten.

I 1966 kom en revidert andre utgave av Beat the Dealer med et litt justert system i hyllene, noe som utløste en ny generasjon kortdisker. Dette fanget interessen til privat blikk Robert Griffin, som fant en måte å identifisere mistenkte korttellere og solgte listen i oppdatert abonnementsskjema til hvert kasino. Kasinoer og Griffin jobbet sammen for å holde korttellingen i sjakk, men resultatene var blandede.